Jubileumsfest på Mushuk Kawsay, 5 dager til ende!

For noen uker siden var det en stor happening på skolen hvor jeg jobber. Mushuk Kawsay fylte 16 år, og da ble det stelt istand en skikkelig fest. Ikke bare en kveld, men hele fem dager. Første kvelden var det kåring av “miss-Mushuk”, eller ñusta-kåring som de kaller det her. Jeg fikk ikke være med på denne kvelden, men Ann Kristin fortalte at det var en gøy kveld med mye underholding og dans seinere på kvelden.

 

Dagen etter var det fotballturnering hvor Ann Kristin briljerte med sine indoor-kunster sammen med damelærerne på skolen. Jeg kom fra Guayaquil seinere på dagen og fikk med meg at de eldste gutta spilte, noe som endte i tap.

På kvelden var det klart for den store dansekonkurransen på skolen. Jeg hadde fått et veeeldig formelt brev for noen uker siden hvor arrangørene spurte meg om å være dommer under konkurransen og å skaffe første premien. Noe jeg sa ja til. Det var ikke like lett å vite hvor stor pokale jeg skulle kjøpe som premie, og det endte med at førstepremiepokalen var mindre enn andre premien. Litt flaut, men det er ikke like lett å vite det, siden jeg aldri har vært med på noe slikt før. Dommerne var Daniel, som representerte indianerne, en fra Cañar som representerte mestisene, og jeg som representerte utlendingene.

Det var kjempegøy å sitte der å dømme de 5 dansegruppene som deltok, og det endte med at de tre gruppene fra Mushuk Kawsay stakk av med første, andre og tredje-plassen. Noen syns det ikke var helt rett, men det var de som var best syns vi tre dommerne. Selv om jeg var veldig spendt før min store oppgave, ble kvelden kjempebra og jeg storkoste meg bak dommepanelet.

Dagen etterpå var det åpen skole hvor elevene hadde ulike utstillinger i de forskjellige klasserommene. Vi hjalp til å ordne istand engelskutstillingen med masse engelske ord og bilder om blant annet klær, kroppen og matvarer. De delte også ut fruktsalat og kake hvor de hadde skrevet ned oppskriften på engelsk. Ellers var det et fysikkrom, et biologirom, et syrom og de fra barneskolen solgte ulike ting som blyanter, sjerf og pynteting som de hadde laget ute i gangen.

Kvelden gikk med til bollebaking og vaffelsteking i heimen. Dette skulle vi selge på skolen neste dag. Det ble gaaanske seint før vi kom oss i seng. Totrøttejenter.com.

Lørdagsformiddag var det den storematdagen på skolen. Da var det satt opp boder hvor de ulike klassene sammen med foreldrene solgte ulike typiske ecuadorianske matretter som marsvin, arroz con pollo og empanadas. Vi laget til en norsk bod med norske flagg, Norgesbok og norsk-spanskordbok. Der solgte vi vaflene, bollene og kanelbollene og vi fikk god hjelp av Daniel som informerte om comidaen de Noruega. Vaflene var ganske populære, og når Daniel ropte i mikrofonen at det snart var tomt for de, begynte folk å hamstre med seg vafler.

På kvelden var det duket for konsert med ulike kristne grupper, både fra Cañar og Tambo, men også gruppen Nuevo Amaneser fra Guayaquil. Før konserten hadde Jorge Ulloa, rektor på en skole og pastor i en menighet i Cuenca, en andakt. Under konserten hang vi sammen med ungdommene fra ungdomsgruppa. Vi hoppet, danset og sang, det var en kjempegøy kveld hvor vi fikk enda bedre kontakt med de.

Søndagen var en pausedag fra jubileumet, mens på mandagen var den mer formelle delen av feiringen med maaange taler, sang av damekoret i kirka og en festmiddag. Åse Røsvik (direktøren i Normisjon) var også invitert og hadde også en tale.

Vi hadde god underholdning i lille Josue, som er sønnen til en venn og kollega, Silverio. Det var også varmt å sitte der i den steikenes sola, så når man ikke har hatt, finner man andreløsninger.

Vi ble invitert opp i kantinen på skolen sammen med alle de “viktige” folka for å spise denne festmiddagen. Her ble det servert først mote, deretter suppe og rett nummer tre var en gigatallerken var fylt med 2-3 marsvin, en halv kylling, et stykke gris, en haug med poteter, ris og salat. Heldigvis var det bare de spesielt inviterte som fikk så mange marsvin. Vi fikk nøye oss med et halvt. Men det var nok det. Heldigvis fikk vi hver vår pose hvor vi kunne ta med maten hjem. Godt at de har denne skikken i dette landet, hvis ikke hadde vi nok rullet hjem med all den maten i magen.

En innholdsrik jubileumsfeiring av Mushuk Kawsay, som ble veldig vellykket.